​Faglig oppdaterte veterinærer, dyrepleiere og assistenter sørger for at dyrene er i de beste hender hos oss. Vi er stolte av våre kolleger. Sammen utgjør vi et team av personer som hver dag jobber for å hjelpe det kjæreste dere har. Vårt team Faglig oppdaterte veterinærer, dyrepleiere og assistenter sørger for at dyrene er i de beste hender hos oss. Vi er stolte av våre kolleger. Sammen utgjør vi et team av personer som hver dag jobber for å hjelpe det kjæreste dere har. Christine Tinbod Anestesidyrepleier Idunn Langbakk Veterinær Miriann Humblén Veterinærstudent Sara Osburn Dyrepleier Tuva Mollatt Kahlenberg Veterinær Marita Dahl Anestesidyrepleier Hege Schea Bakke Assistent Sofia Solheim Assistent Nina Brekke Tvedt Veterinær Ragna Bøe Veterinær Kaja Rygh Dyrepleier Therese Traubel Veterinær Siri Breda-Ruud Dyrepleier Ingrid Kristoffersen Dyrepleier Gøril Ekholdt Dyrepleier Fiona Sørlie Veterinær Tuva Akerjord Veterinær Marit Ahlmann Dyrepleier Sigrid Andrine Garvik Veterinærstudent Idunn Kolbjørnsen Veterinærstudent Camilla Sandbakken Assistent

Vi vet at katter har særlige behov, noe som betyr at vi for eksempel har adskilte ventesoner og et eget undersøkelsesrom for katt hvor hunder ikke har adgang. Kattene har også et eget lyddempet oppstallingsrom. Det minsker stressmomentene for katten din, og bidrar til en bedre opplevelse for alle. Kattevennlige omgivelser Vi vet at katter har særlige behov, noe som betyr at vi for eksempel har adskilte ventesoner og et eget undersøkelsesrom for katt hvor hunder ikke har adgang. Kattene har også et eget lyddempet oppstallingsrom. Det minsker stressmomentene for katten din, og bidrar til en bedre opplevelse for alle. Video av en lykkelig oppstallet katt

For å få en oppfatning om antall foster og fosterstørrelse kan en røntgenundersøkelse utføres fra dag 45 etter siste parring. Da har fostrenes skjelett vanligvis begynt å forkalkes. Røntgen er da en sikrere måte enn ultralyd for å fastslå antall foster. Det kan også hjelpe veterinæren med å identifisere/forutsi mulige komplikasjoner under fødsel.   For å få en oppfatning om antall foster og fosterstørrelse kan en røntgenundersøkelse utføres fra dag 45 etter siste parring. Da har fostrenes skjelett vanligvis begynt å forkalkes. Røntgen er da en sikrere måte enn ultralyd for å fastslå antall foster. Det kan også hjelpe veterinæren med å identifisere/forutsi mulige komplikasjoner under fødsel.

Kloklipp er en viktig del av det generelle stell av hunder. Regelmessig kloklipp hindrer at klørne vokser for lange, noe som kan føre til ubehag eller skader. Vi tilbyr skånsom og trygg kloklipp for både hunder og katter (innekatter) tilpasset dyrets behov. Klør som blir for lange kan gi både ubehag og smerte for kjæledyret ditt. Regelmessig kloklipp er derfor en viktig del av den generelle helsen – og det kan vi hjelpe deg med! For lange klør kan føre til: Endret bevegelsesmønster og belastningsskader Sprekkdannelser eller klobrudd Økt risiko for at nerven inne i kloen vokser med ut, noe som gjør senere klipping vanskeligere Smerte ved gange, særlig på harde underlag Hos noen dyr, som eldre hunder eller de som går lite på asfalt, slites klørne lite og trenger derfor hyppigere klipp. Vi klipper klørne trygt og skånsomt, og passer på å ikke komme for nær nerven i kloen. Har dyret ditt mørke klør eller synes kloklipp er skummelt, tar vi ekstra hensyn. Vi tilpasser oss tempo og behov – må det skje i etapper med godbiter og pauser, så gjør vi det. Vi kan også vise deg hvordan du klipper klør selv hjemme, hvis du ønsker å gjøre det mellom besøkene. Det varierer fra dyr til dyr hvor ofte klørne må klippes, men mange har behov for kloklipp hver 4.–8. uke. Vi hjelper deg gjerne med å finne riktig intervall for akkurat ditt kjæledyr. Dersom dyret ditt er engstelig for kloklipp, har tidligere hatt dårlige erfaringer, eller er ekstra sensitiv, kan vi sette opp en tilvenningstime eller bruke beroligende teknikker. Vi tar det på deres premisser. Ønsker du at vi klipper klørne, eller trenger råd om kloklipp hjemme? Ta kontakt med oss for å bestille time. Vi er her for å gjøre det trygt, enkelt – og gjerne med en godbit eller to på veien!

Velkommen til vår fantastiske dyreklinikk! Her på Kolbotn Dyreklinikk vil du bli møtt av vårt dedikerte team av veterinærer, dyrepleiere og assistenter som brenner for å gi det beste til deg og ditt kjære kjæledyr. Vi er stolte av å tilby en atmosfære fylt med omsorg, forståelse og respekt. Du kan være trygg på at kjæledyret ditt er i de beste hender! Hvis dyrene fikk velge... MED hjerte for DYR Velkommen til vår fantastiske dyreklinikk! Her vil du bli møtt av vårt dedikerte team av veterinærer, dyrepleiere og assistenter som brenner for å gi det beste til deg og ditt kjære kjæledyr. Vi er stolte av å tilby en atmosfære fylt med omsorg, forståelse og respekt. Du kan være trygg på at kjæledyret ditt er i de beste hender! Anker 1

Høsten 2024 kom det nye anbefalte retningslinjer for grunnvaksinering av hund. En grunnvaksine for valpen består nå av 3 vaksiner. Vaksinene tas ved 8, 12 og 16 ukers alder. Valpen vaksineres da mot parvovirus, parainfluensa (kennelhoste), valpesyke og smittsom leverbetennelse. Etter dette må hunden ha vaksine ved 6 måneders alder og deretter årlig.  Høsten 2024 kom det nye anbefalte retningslinjer for grunnvaksinering av hund. En grunnvaksine for valpen består nå av 3 vaksiner. Vaksinene tas ved 8, 12 og 16 ukers alder. Valpen vaksineres da mot parvovirus, parainfluensa (kennelhoste), valpesyke og smittsom leverbetennelse. Etter dette må hunden ha vaksine ved 6 måneders alder og deretter årlig. Om hunden din skal på kennel kreves det at den har fått nesevaksinen. Denne gir best beskyttelse mot kennelhoste. Trykk på linkene for info om de forskjellige sykdommene vi vaksinerer mot. Kennelhoste Valpesyke Smittsom leverbetennelse Parvovirusinfeksjon

Ultralyd er en skånsom og smertefri metode som gir oss verdifull informasjon om organer i bryst- og bukhulen, samt ved drektighetsundersøkelser. Vi bruker ultralyd for å vurdere blant annet livmor, urinblære, lever, nyrer og hjertefunksjon. Undersøkelsen krever sjelden sedasjon og gir oss mulighet til å stille presise diagnoser uten kirurgiske inngrep. En ultralydundersøkelse kan være et verdifullt steg i flere utredninger. Her kan vi undersøke alle de indre organene i bukhulen, slik som lever, nyrer, livmor, urinblære, bukspyttkjertel, mm, og vurdere om det foreligger noen unormale endringer. Det betyr at ultralyd ofte er av stor verdi dersom man f.eks mistenker livmorsbetennelse, dyret har oppkast eller diaré over tid, mistanke om urinstein, og mye mer. I løpet av 2024 vil vi også kunne tilby ultralydundersøkelse av hjertet, som vi anbefaler dersom veterinæren hører en suselyd på hjertet. Hos oss er det veterinærene Idunn Langbakk og Therese Traubel som utfører de mest avanserte ultralyd undersøkelsene; begge har mye kursing og lang erfaring. Ultralydapparatet vårt er et moderne og avansert apparat som vi nylig har oppgradert. I kombinasjon utgjør dette et solid ultralydtilbud som vi er stolte av! Avhengig av hvor omfattende ultralydundersøkelse ditt dyr trenger, kan undersøkelsen gjøres på våkne dyr, men ofte krever det at dyret får noe å slappe av på (sedasjon). Dette kan være nødvendig for at dyret skal ligge helt stille, da bevegelse vil gi utydelige bilder. Dersom dyret ditt skal sederes, skal det faste i forkant (altså ikke spise mat). Hvor lenge dyret ditt skal faste varierer basert på flere faktorer, så ta gjerne kontakt med klinikken dagen i forkant dersom du ikke har fått spesifikk beskjed.

Høsten 2024 ble det innført nye anbefalte retningslinjer for vaksinering av katt. Grunnvaksinasjonen består nå av vaksine ved 8, 12 og 16 ukers alder. Deretter ved 6 måneder. Etter det vaksineres katten årlig mot katteinfluensa og hvert 3. år også mot kattepest. Høsten 2024 ble det innført nye anbefalte retningslinjer for vaksinering av katt. Grunnvaksinasjonen består nå av vaksine ved 8, 12 og 16 ukers alder. Deretter ved 6 måneder. Etter det vaksineres katten årlig mot katteinfluensa og hvert 3. år også mot kattepest. T rykk på linkene for info om de forskjellige sykdommene vi vaksinerer mot. Parvovirusinfeksjon Katteinfliuensa

Ved utenlandsreiser med hund eller katt gjelder spesielle regler og krav. Det er du som reiser med dyret som må finne ut av hvilke eventuelle bestemmelser som gjelder for akkurat det landet du skal til ved det tidspunktet du skal reise. Det er lurt å kontakte det respektive lands ambassade før reisen din. Ved utenlandsreiser med hund eller katt gjelder spesielle regler og krav. Det er du som reiser med dyret som må finne ut av hvilke eventuelle bestemmelser som gjelder for akkurat det landet du skal til ved det tidspunktet du skal reise. Det er lurt å kontakte det respektive lands ambassade før reisen din. Du finner grundig og oppdatert informasjon på disse linkene: Reise med kjæledyr Revens dvergbendelorm Privat reise Norge - Sverige Regler rundt ormekur Ved innreise til Norge gjelder ormebehandling mot revens dvergbendelorm (inkl rabies ved reise fra alle land bortsett fra Sverige). Dette er en parasitt som hovedsakelig finnes hos rev. Hunder og katter kan også være bærere av parasitten. Parasitten er ufarlig for dyr, men kan i verste fall være dødelig for mennesker. Den kan ikke smitte mellom mennesker.

Det man kan gjøre for sin kjære katt er å gi den et fôr av god kvalitet, og holde plakk og tannsten borte. En årlig helsekontroll med tannsjekk er å anbefale. Da kan man ta tak i eventuelle tannproblemer så tidlig som mulig, og katten slipper å gå med unødvendige smerter. Har du noen gang kikket godt i munnen på katten din? Det kan være lurt å gjøre. Mange katter har nemlig en tannsykdom som kalles FORL. Ser du rosa områder i overgangen mellom tannkjøtt og tann, er det sannsynlig at katten din har tannpine. Hvis det er mye tannstein på tennene kan denne skjule FORL-skadene. FORL står for Feline Odontoclastic Resorptive Lesion og betyr tannresorbsjon (TR) hos katt. Det er en spesiell tannsykdom som er svært vanlig på alle katter. FORL oppdages som regel når katten kommer til dyrlegen for å fjerne tannstein. Når katten fjerner tannstein er den i narkose, og tennene undersøkes ordentlig. Under tannstein, plakk eller betent tannkjøtt er det groper i tannen. Gropene er resultat av at tannen løses opp eller resorberes. Skaden kan oppstå hvor som helst på tannen, men ofte ser vi den like under tannkjøttranden. Sykdommen kan deles inn i fem stadier alt ettersom hvor dyp skaden er. I et tidlig forløp av sykdommen er det kun overflatiske skader i emaljen, mens det i et senere sykdomsstadie er en involvering av rotkanalen. I sluttstadiet ramler tannen ut. For å bedømme omfanget av sykdommen er det helt nødvendig å ta røntgen av tannen. Tannresorbsjon er svært smertefullt for katten. Det som er litt synd, er at eier ofte ikke merker at katten har vondt. De fleste katter er flinke til å skjule smerter. Kanskje er de litt mindre kosete, kanskje sover de litt mer enn vanlig, men ofte er det som sagt vanskelig for eier å se at katten har det vondt. Vi vet at sykdommen er smertefull, blant annet fordi mange katter med slike tannskader nekter å la seg undersøke i munnen, og fordi de reagerer veldig når vi pirker på de affiserte områdene. I de tidlige stadiene av sykdommen er det kun er overflatiske skader i emaljen, og da gjør det ikke så vondt. Det gjør det heller ikke sent i sykdommen da hele tannkronen (den delen av tannen som man ser, det vil si tannen minus røttene) er borte og røttene sitter igjen og er dekket av normalt tannkjøtt. I de andre stadiene av sykdommen er rotkanalen til tannen involvert eller kommer snart til å bli det. Og blottlagte røtter er fryktelig vondt! FORL er en progressiv sykdom, det vil si at den utvikler seg hele tiden. Forløpet, fra det tannen angripes til den ramler ut og tannkjøtt vokser over røttene, tar fra noen måneder til flere år. Tannresorbsjon kan ramme alle katter uansett rase og kjønn. Det er vanligere hos eldre katter enn hos yngre. Sykdommen starter nesten alltid på de fremste kinntennene i underkjeven. Hos noen katter stopper det med det, mens hos andre katter blir flere tenner involvert. Godt over halvparten av alle katter over fem år har en eller flere tenner med FORL. Årsaken til sykdommen er uklar, og vi kjenner i dag ikke til noen bra behandling. I dag anbefaler vi å trekke tenner som er angrepet av FORL der rotkanalen er involvert eller snart kommer til å bli det. Dette for å unngå at katten går med tannpine i lange perioder som i verste fall kan strekke seg over flere år. Tannresorbsjon er på mange måter en frustrerende sykdom da den rammer så mange katter, er svært smertefull og i og med at vi ikke kjenner til årsak eller behandling. Det man kan gjøre for sin kjære katt er å gi den et fôr av god kvalitet, og holde plakk og tannsten borte. En årlig helsekontroll med tannsjekk er å anbefale. Da kan man ta tak i eventuelle tannproblemer så tidlig som mulig, og katten slipper å gå med unødvendige smerter.

De fleste katter i Norge kastreres. Passende tidspunkt for å kastrere en hannkatt er når katten er 4-6 måneder gammel. Kastrering av hannkatt er et relativt enkelt inngrep. Det innebærer at testiklene opereres bort ved to små snitt i pungen.  De fleste katter i Norge kastreres. Passende tidspunkt for å kastrere en hannkatt er når katten er 4-6 måneder gammel. Kastrering av hannkatt er et relativt enkelt inngrep. Det innebærer at testiklene opereres bort ved to små snitt i pungen. De fleste kattene er i god form allerede samme kveld. Fordeler med kastrering Redusert urinmarkering: Ukastrerte hannkatter har en sterk trang til å markere territoriet sitt med illeluktende urin. Dette atferdsmønsteret reduseres eller forsvinner ofte helt etter kastrering. Mindre streifing: Ukastrerte katter vandrer ofte langt hjemmefra, særlig i jakten på paringsmuligheter. Kastrerte katter holder seg gjerne nærmere hjemmet, noe som reduserer risikoen for ulykker, slagsmål og sykdomssmitte. Redusert aggresjon: Kastrering demper testosteronpåvirket atferd, som kan gi mindre krangling med andre katter og roligere temperament. Forebygging av uønskede kattunger: Kastrering bidrar til å redusere antallet hjemløse katter ved å hindre ukontrollert formering. Tidlig kastrering – fordeler og hensyn Tidlig kastrering har flere fordeler, blant annet: Inngrepet går raskt, og unge katter kommer seg ofte svært raskt etter operasjonen. Man unngår uønsket kjønnsmodning og etablering av markering eller streifeatferd.

Mange sykdommer og tilstander hos våre kjæledyr må opereres for at de skal bli friske og ha et godt liv. Det kan være akutte operasjoner der det er fare for livet eller planlagte operasjoner som kan forberedes i god tid. Vi har mange års erfaring som kirurger og utfører de fleste inngrep fra enkel fjerning av kuler i huden til teknisk krevende kirurgi. Vi benytter oss av gassnarkose under de fleste operasjonene. Vårt operasjonsteam utfører det meste av bløtvevskirurgi Mange sykdommer og tilstander hos våre kjæledyr må opereres for at de skal bli friske og ha et godt liv. Det kan være akutte operasjoner der det er fare for livet eller planlagte operasjoner som kan forberedes i god tid. Vi har mange års erfaring som kirurger og utfører de fleste inngrep fra enkel fjerning av kuler i huden til teknisk krevende kirurgi. Vi benytter oss av gassnarkose under de fleste operasjonene. Dette fordi det er en av de sikreste og mest skånsomme narkosene vi kan tilby. Vi har alltid en spesialutdannet anestesidyrepleier som overvåker pasienten og ser til at den har det bra, at åndedrettet og pulsen er stabil og at medisinsk-teknisk utstyr fungerer slik det skal. Vi har selvsagt også maskinell overvåking av pasientene, slik at vi kan følge eksakt med på blodtrykk, pustefrekvens, hjerterytme og konsentrasjon av ulike blodgasser. Vi anser en kombinasjon av både menneskelig og maskinell overvåking som det sikreste og beste for dyrene. Det er viktig med smertebehandling ved kirurgiske inngrep Smertelindringen tilpasses inngrepet slik at små inngrep får litt smertelindring, mens store inngrep får en sammensatt og omfattende protokoll for smertelindring. En multi modal terapi er det beste der mange forskjellige lindrende teknikker/medisiner benyttes samtidig.Vi legger en plan før operasjonen for hva som skal gis og vi tilpasser også underveis. Mange sykdommer og tilstander hos våre kjæledyr må opereres for at de skal bli friske og ha et godt liv. Alle våre operasjons pasienter får tilført varme fordi bedøvede pasienter mister evnen til å opprettholde kroppstemperaturen selv. Det er derfor viktig at vi overvåker temperaturen og hjelper dem så godt vi kan. Hos oss ligger alle pasienter på varmematte og de er dekket av tepper både før, under og etter operasjoner. Alle operasjonspasienter ligger på intravenøst drypp for å sikre væskebalansen underveis og for å opprettholde blodtrykket. Narkose innebærer at hunden ved hjelp av legemidler blir bedøvet i forkant av en operasjon eller en undersøkelse. I kombinasjon med smertestillende legemidler medfører narkosen at dyret slipper å ha vondt eller kjenne det som skjer under operasjonen eller undersøkelsen. En allmenn undersøkelse som inkluderer kontroll av hjerte og lunger, utføres av veterinær før hver narkose. Noen ganger komplementeres undersøkelsen med blodanalyser, røntgen eller ultralyd for at veterinæren skal kunne gjøre en risikovurdering. Enkelte tilstander som kan oppdages på blodprøve, som for eksempel hjerteproblemer eller nedsatt nyrefunksjon, kan spille inn på valg av narkosemiddel. Narkosen tilpasses hvert dyr individuelt, ved at man tar hensyn til rase, alder, vekt, allmenntilstand og eventuelle sykdommer. Før hunden legges i narkose, blir det vanligvis gitt beroligende og smertestillende legemidler, såkalt premedisinering. Beroligende preparat før operasjon brukes for å minimere stress og uro hos dyret, og for å gjøre narkosen mer stabil. Smertelindring gis vanligvis før narkose for å forhindre at smertefornemmelser oppstår under og etter operasjon. Hvilken narkosemetode som brukes kommer an på blant annet hvilket inngrep som skal utføres, dyrets rase, alder, sykdomshistorie og operasjonsavdelingens rutiner. Pasienten kan puste inn narkosen eller få den direkte i blodet via venekateter eller med en injeksjon i muskelen. Ofte brukes en kombinasjon av disse metodene. Inhalasjonsnarkose er den narkosemetoden vi vanligvis bruker. Narkosen starter oftest ved at hunden får et narkosemiddel via venekateter direkte i blodet, deretter føres en tube ned i luftrøret. Via denne tuben puster dyret inn narkosegass blandet med oksygen/luft. Inhalasjonsnarkose anses å være en skånsom narkoseform ettersom dyret puster ut det meste av narkosegassen igjen og kroppen ikke behøver å bryte ned større deler av narkosemiddelet. Oppvåkning Når pasienten begynner å våkne, overføres den til oppvåkningsavdelingen. Her overvåkes dyret nøye til det er helt våkent. Oppvåkningen skjer i et rolig og varmt miljø med dempet belysning, hvor regelmessige kontroller av allmenntilstand, puls, pust og kroppstemperatur utføres. Ved behov fortsetter man å gi væske og smertestillende midler i blodet. Dyrene blir normalt værende til veterinæren bedømmer at de kan reise hjem. Effektene av narkosen kan sitte igjen selv etter oppvåkningen. Risiko og komplikasjoner ved narkose Narkose innebærer alltid en viss risiko, selv om den i dag er betydelig mindre enn før. For et ungt og friskt dyr er risikoen ved narkose veldig liten. Dyrets rase, alder, sykdom og medisinske status påvirker risikonivået. Før hver operasjon gjøres derfor en individuell narkosebedømmelse. Risikoen må alltid veies mot gevinsten av at dyret bedøves og opereres/behandles. Det er uvanlig at veterinæren helt fraråder narkose eller annen bedøvelse, noe som medfører at operasjon ikke kan gjennomføres. Dagens narkosemetoder er veldig sikre, og godt utdannet personell som overvåker gjør at man kan gripe raskt inn om noe ser unormalt ut. Anestesidyrepleieren styrer anestesiens dybde og lengde og avbryter den når inngrepet er ferdig. Anestesidyrepleieren har hele tiden oppsyn med hundens allmenntilstand før, under og etter narkose og operasjon.